…jaja

I dag he ej gått rundt å trakka på et rusk trudde ej. Trudde først at de nedi skoen, men de vakje de. Seinare trudde ej at de va nåke so hong fast på lesten (i og me at her e mykje rot i huse for tida pga snekkar) men de va de heller ikkje. So fann ej ut at tingen va inni lesten min. So ej tok av mej lesten og fann…. et riskorn… jaja. Ris i lest! E de nesten som ris i kabel?

ENDELI!!!!

no skal ej få mej nytt soverom! hadde snekkar på besøk, og han skal bjynde på tysdag eller onsdag! Viss han no bjynde å skape sej sann so reste so slite han, for ej kjenne familia hass og veit kor han bor hihi

So no skal me snart verte 4 kvadratmeter rikare og en altan fattigare (forhåpentlivis ei fuktskade og et problem fattigare også)

Gler mej! sjøl om ej må bo blant edderkoppa og rare insekt i over ei veke… men de e verdt de! Hurra!

Brynhild observerer

regn

Brynhild observerer

I dag såg ej en politimann inni bilen sin (privatbilen sin) og der låg en refleksvest bak på hattehylla. De ekje låv hihi

Helga før ferien

Fredag 15. juni va ej på fest me Follestaddalen og Bondalen Hornmusikk. De va kjekt de. Ej og Elisabeth he nesten blitt adoptert inn i korpse der framme, so de va kjekt å bli invitert. Ej klarte til og me å drage me mej han gubben min også, og ej klarte faktisk å holde nå der til kvart på 1… de vakje verst Me va framme i Romedalen og grilla. De va kjempekoseli. Gratis trombonekonsert fekk me også

Dagen etter spelte Ørsta hornmusikk konsert i midtigata. De gikk heilt fint. De va fint ver so de va en del folk der også. Etterpå kjørte ej Fred på jobb og so sykla ej, Lisbeth og Beate jonsokmila. Då vart ej ENDELI solbrent i fjese… Første gong i år… de va jammen på tide. Grudde mej liksom til å fare på korpstur i frykteli bleik tilstand. Men no hadde ej jaffal litt farge i fjese

Me brukte ganske akkurat en time frå Volda til Ørsta (rundt Hovdevatne) og då stressakje me nåken plass. Me gikk opp marerittbakke på Mork, men ellers holdt me oss på syklane. Fred skal forresten få lov til å skifte alle bremseklossane sine før me bruka sykkelen igjen, dei va heilt nedsletne før ej starta… Ej skal også enten ha en anna sykkel neste gong ej skal sykle, eller so skal ej ha mej sykkelhanska. Styre til Fred e LÅKT!!!

The Snickers

Onsdag 13. juni hadde dramagruppa framsyning av stykket The Snickers. De va et stykke som va skreve at ei på gruppa og de handla om pop/rock-gruppa The Snickers og bruddet deira + om den onde Pernille me et magisk viskeler som kunne viske ut all musikk i heile verda. Her var de absurd handling, ondskap, musikk og god moral alt et dramastykke kan innehalde

Me møtte opp på Møre folkehøgskule kl 9 og åt frukost i lag før me bjynte å øve… etter maaaaaaaaaaaange tima me sminking… Kl 18.30 kom publikum og me fikk endeli framført stykke vårt. Dei va kjempeflinke og sto på! Framføringa vart mykje bedre enn de me såg for oss berre dagen før. Flinke når de gjelde!! vanli de, ekje de de?

Visavisa

Endeli kom me inn i juni! Endeli! Og no kom også sommaren! Takk og lov! På sunnmøre he me nemli berre hatt ca 2 årstide i løpe av et år (viss en ikkje telle me langfredag då me hadde sikkert 8 på en dag). De gikk frå i fjor sommar og rett til vinter, og vinteren he vart nesten heilt til sommaren no.

De va jaffal fint vær her ei go stund, og de merkast på mentaliteten til ørstingane. Nesten alle lærarane va i snart-ferie-modus, og de samme va elevane. oppmøte va heller dårli for å “si det på den måten”

Torsdag 7. juni skulle ej ha avslutning me Sæbøongane mine. De va siste gongen ej skulle ha dei og me skulle bowle og ete pizza. Tidligare på dagen hadde ej vår en liten tur til Sæbø for å ha dei siste pianotimane me tausene der også. Men for å komme sej til Sæbø so e de en liten fordel å ha bensin på tanken. Viss ikkje kjøme du dej ikkje longt… So ej svippa innom Shell før ej kjørte. For til Sæbø, hadde pianotimane og avslutning og kjørte tilbake til Ørsta for å dille litt før avslutninga på bowlingen. Ej såg at lommeboka mi fortsatt va åpa og syns de va litt rart, men sann e de av og til når du e litt stressa og he dårli tid so ej tenkte ikkje meir på de.

Ej for på bowling og de va kjekt, ej knuste alle sammen.. (men ej hadde gjerde då…) So skulle me bort på Mamma Mia. Då oppdaga ej at VISA-korte mitt ikkje låg i lommeboka mi. Ej leita som en galning i bile men fann de ikkje. Ej tenkte at kanskje ej hadde lagt de oppå bagasjeromme på bile mens ej fyllte bensin, for de bruka ej av og til å jære når ej ikkje he lomme, og lomme de hadde ikkje ej på skjørte mitt, so kanskje ej hadde gløymt de og bjynt å kjøre. So ej gikk bort på Shell for å sjå etter de. Ej fann ikkje de nåken plass, ej va til og me inne på Shell og spurte etter de, men dei hadde heller ikkje sett de. So ej måtte berre springe bort på Mamma Mia for resten av korpse hadde alt gått bort.

So åt me pizza, ej tok farvel me korpsarane mine og for heimatt. Då rydda ej og Fred bilen. Den he aldri vårte so godt rydda før. Me vaska til og med!!! Men korte va fortsatt vekk. So ej ringte og sperra korte.

Helga kom, og de va deili me litt fri!!!! Mandag for ej ned i banken og bestilte nytt kort. De gikk veldig greit. For på jobb og korps osv.

Tirsdag kom ”styggeveret” (stygt va de ikkje, men styggare enn den siste veka). De va litt kaldare enn de hadde våre på ei stund, so då tenkte ej at ej måtte ha jakke. I de ej tok på mej jakka kjente ej at de låg nåke nedi lomma mi… BINGO! Korte mitt!!!

Sann e de alltid me mej. Når ej endeli innser at ej he mysta nåke og går inn for å erstatte eller ordne opp i de tapte, so finne ej igjen de ej hadde mysta berre et døgn etterpå… Berre spør so skal du få historia om sykkelnøklane mine og studentkorte mitt også. Men ej gidde ikkje skrive de, for monge he sikkert hørt de so monge gonga allereide

Endeli skjer de nåke her inne!!!

Ej tenkte de sikkert va på tide me ei lita oppdatering på alle hendingane sida sist. De he skjedd endel, å ej he hatt plana om å blogge litt fleire gonga, men so hekje de blitt til de. Me fe håpe de te sej opp. Ej trudde at ej kom til å blogge meir når de skjedde meir, men no he de skjedd so mykje i tillegg til at tiltakslyst he våre so lavt nede at de e nifst.

No e de endeli ferie, og ej skal gjerne innrømme at de va søren mej på tide. Dei siste vekene he ej egentli berre gått rundt som en stressa zombie og irritert mej over alt ej må rekke før skuleåre vart ferdi.

Skal oppdatere dåkke litt på de so he skjedd sida sist.

Den dagen Brynhild måtte pante flaske for å komme sej på jobb…

Dagen va tirsdag, og ej skulle på jobb. Alt greit til no. Fred skulle ha bile på jobb, so ej måtte ta buss. Ikkje nåke problem tenkte ej. Ej sto opp (litt for seint slik ej alltid bruka). Rakk ikkje frukost fordi ej sto opp litt seint, og de at me ikkje hadde anna enn knekkebrød i hus, og de hadde ikkje ej so lyst på akkurat då. Ditte skulle ikkje vere nåke problem. Ej tenkte berre å kjøpe nåke mat på en butikk enten før eller etter bussen. He gjort de før, for å si det på den måten (som fred alltid sei de).

Men i de ej hadde kledd på mej og va klar til å gå, so fann ikkje ej igjen lommeboka mi. Då kom ej på at den sannsynlivis låg igjen i bile, som då va på rundtur på sunnmøre en eller anna plass. Ej ringte fred og fikk bekrefta mistanken min. De neste spørsmåle va då om me hadde penga i hus… Eh… nei… de hadde ikkje me. Me he ej skuffe på kjøkkene der de av og til ligge litt mynta, men der va også tomt. Den einaste løysinga då va å hive sej inn på sushiromme(!!!) og fylle oppi to plastnett me brusflaske.

Ej tok nok til å kunne ta buss, og kjøpe mej ei Litago so ej ikkje dødde før Furene. De gikk bra. Me tanke på alle flaskene me hadde kunne ej sikkert tatt bussen til Trondheim… Men de trenge ikkje ej… skulle berre på jobb. Ej kom mej jaffal inn, men hadde selfølgeli ikkje penga til å kjøpe nåke mat, so de vart knekkebrøda som låg på jobb, istaden for knekkebrøda som låg heime…opi…

Kan tru ej va svolta når ej kom heimatt kl 9 om kvelden, etter å ha levd heile dagen på et par knekkebrød (eller 7…. men anyway). So ej va frykteli glade når Fred hadde laga klar taco heime då han kom å henta mej på jobb! Takk til Fredden!!!

Ej trur likevel me skal ha nåkre mynta liggande til ei kvar tid i heimen ej… Planen va å ha de, men der he sikkert våre nokre loddselgara å robba oss….

Jakta på en milkshake

Når du jobba i Ørsta, og e der en del so kan ditte vere et styr uten like. Selfølgeli e de sikkert ikkje sovanskeli til vanli som de ej opplevde, men de e plagsomt at kvar gong ej fe lyst på milkshake so skal ikkje de kunne skaffast akkurat der ej e. (Å då snakka ej om skikkeli milkshake, ikkje sann skvip so dei selle på matbutikka frå Tine.) Ej jobba rett over gata for Go’biten grill (usikker på skrivemåte, men den e sikkert so teit…hehe) og av og til når ej e der nede på mandaga for å handle mandagsmiddag, so fe ej lyst på milkshake. Men de slår nesten aldri feil. Svare frå ne Laila e då nesten alltid enten “Milkshakemaskina virkakje” eller, “me hekje milkshake i dag”… Jaja, ekje nåke å gjer me de.

So va de en dag ej og Fred va inni vik og slong, å ej fikk lyst på milkshake som vanli. Laila hadde som vanli ikkje, so me va bort på Amfi (AMfi so monge sei…). Ej gikk forbi Signal Kafe og tenkte… hm… skal ej gjer et forsøk? Ej (og fleire) hekje hatt so gode opplevelsa på Signal før, men i ekte drillpikestil tenkte ej å gi de en chance, so ej gikk bort til kassa og bestilte milkshaken min. Dama bak disken tok i mot pengane og gikk bort til maskina. Ej tenkte JIPPI! ej fe mej milkshake!! Men neida… dama kom tilbake og spurte om ej kunne vente 5 minutt, for de vart ikkje heilt bra. Jauda ej vart litt irriterte, men 5 minutt kunne ej vel vente. Ej venta, og venta, og venta , og venta, og venta, og venta…. jauda, de gikk mykje meir enn 5 minutt, uten at de såg ut som om nåken bak disken brydde sej om mej. Dei va litt for opptatt i å springe rundt med maten dei alt va ALTFOR seine me, og i tillegg hadde misforstått bestillingane til folk, eller berre rota. Gudane må no vite ka dei styre me der inne… Til slutt gikk ej til disken. Då va de ei anna dame so sto der. Ej sa at ej hadde betalt for en milkshake og skulle berre vente 5 minutt på maskina, so ej lurte på om ej ikkje kunne få den no. Jauda, dama gikk bak ho, men heller ikkje ho fikk til å lage en milkshake. So ho kom tilbake til mej og sa at den va altfor opptina og at de kom til å ta si tid før de va fråse igjen. Då berre ba ej om pengane tilbake, og gikk derifrå. Ej skal ikkje gi signal en chance igjen. (sjøl om ej tvila på at ej klare å holde de… kjøme sikker til å tenkte, jaja, de e no sikkert ikkje so gale i dag då… å so prøve igjen… og angre på de seinare).

 So gikk de monge daga til neste gong ej tenkte på milkshake. Den dage va ej i Volda, og gikk på Naustet! Der hadde dei!!! Hurra for Naustet!! Dei he! 10 poeng til dei! So ej fikk mej milkshake. Til og me 2 gonga på relativt kort tid…

 Men  de e merkeli at ikkje gatekjøkkena, kafeane og kioskane i områda klare å ha ei milkshakemaskin som e oppegåande nok, eller å skru ne på for kundane sine? Då kan dei liksogodt ta de vekk frå menyen… Kari, du e bortskjemde nede i oslobya me Makdolambs!